Baksiden av utveksling

Imens rets utvekslingselever mentalt instiller seg p at de skal hjem om 3-4 mnd forbereder neste rs studenter seg p at de skal ut og oppleve verden. Noen holder p med sknaden enda, andre venter p familie imens noen har alt klart og venter kun p visum og flybillett. Uansett s har dere alle en spennende opplevelse i vente. Denne bloggposten er ment som en diskusjon av de strste utvekslingsorganisasjonene med positive og negative sider. Som jeg har sagt fr er utveksling som gamblig. Om du ender opp med ett fantastisk r med 'null motgang' og har ingen grunner til og ske hjelp av organisasjonen din - GREAT. Men hvis du er uheldig og skulle trenge hjelp fra organisasjonen: lykke til!Om du venter p og reise enda og synes dette er 'stygt' av meg og sprre, om du tror utveksling er en dans p rde roser: think again.

Siden utveksling er som gambling er det viktig at du har en bra organisasjon i Norge. Det er sant at nr du er i USA s er det sammarbeidsorganisasjonen i USA som har ansvar for deg. Selvom EF for eksempel ikke har sammarbeidsorganisasjoner lengre er det fortsatt EF i USA som har ansvar for deg; ergo s fungerer de p samme mte som en sammarbeidsorganisasjon. Det er mye som kan virke nytt, ukjent og utfordrende p utveksling som gjr at du skulle trenge hjelp eller rd fra enten organisasjonen i USA eller Norge.

EF reklamerer med den ultimate studieopplevelsen i utlandet, verdensklasse, Explorius reklamerer med vre miljvennlige, Aspect med den beste tiden i livet dittbare for og nevne noen f. Men har dette virkelig s mye og si om du skulle vre s uheldig og fle deg helt alene? For og sitere en tidligere utvekslingselev som nsket og vre anonym: "Det var den beste og verste tiden i livet mitt. Jeg fikk oppleve s mye nytt, men samtidig s sviktet systemet nr jeg trengte det som mest. Jeg ble forlatt alene hjemme i dagesvis etter at familien min dro p helgetur uten meg. Jeg var uten muligheter til og komme meg noensteder og hadde kommet til XXX, XXX bare uker tidligere. Jeg ble fortalt lgner av organisasjonen i USA, og jeg visste aldri hvem jeg skulle kontakte. I slutten av november var jeg s langt nede og drmmen om ett fantastisk r i utlandet ble knust. Jeg reiste hjem igjen til Norge" Jeg spurte videre denne personen som ikke nsket og bli nevnt med verken navn, organisasjon, sted, eller kjnn hva h*n skulle nske h*n hadde gjort annerledes. "Jeg skulle nske jeg visste mer. Jeg skulle nsket jeg hadde tatt mer hensyn til skrekkhistoriene p nett, og visst bedre hvem jeg skulle kontakte om slike problemer oppstod. Ting jeg aldri skulle tro skje med meg, skjedde faktisk med meg".

Personen jeg snakker om over er bare en av f personer jeg har snakket personlig med som har opplevd det jeg vil personlig kategorisere som en skrekkhistorie, og hvor sttteapparatet har sviktet fullstendig. CETUSA, AFS, PIE, NorthWest Services, Face the World, STS, CCI, AYUSA er alle eksempler p organisasjoner i USA som sammarbeider med norske organisasjoner som har blitt kritisert for; vertsfamilie sjekk, vertsfamilie valg, omrderepresentant 'utdannelse' (de har ikke ftt grundig nok opplring), plassering av studenter, fare for helse og sikkerhet for studenten bare for og nevne noen f grunner (J1visa.state.gov).
Organisasjonen din i Norge kan gjerne fremst som fantastisk og miljvennlig men hva skjer nr de som har ansvar for deg i USA svikter og ikke vil stille opp for deg? Er dette noe du burde vite? Nei. Men det er definitivt noe du br vre klar over. Og si at 'de fleste har det bra', stemmer. Men alene p andre siden av jordkloden er det bedre og vre safe than sorry. S kjre utvekslingselever, ikke bare tenk p organisasjonen i Norge, tenk p organisasjonen i USA ogs.

Den best tenkelige situasjonen er nok at om du skulle vre uheldig s er organisasjonen i USA villig til og hjelpe. Men om du har en av organisasjonene p USA's department of State sin svarteliste som ikke sjekker vertsfamiliene skikkelig, plasserer deg med personer som aldri skulle vrt vertsfamilie men som heller er venner av omrderepresentanten som fr penger for og plassere deg, hva gjr du da? Da er du igjen avhengig av den norske organisasjonen. Men er din norske organisasjon villig til og hjelpe deg? De er jo ikke 'ansvarlig' for deg lengre.

De som har fulgt bloggen min lenge vet hvor avhengig jeg var av min min norske organisasjon da jeg var p utveksling. Hadde det ikke vrt for dem, hadde jeg nok avslutet ret mitt mye tidligere. Mitt sttteapparat i USA sviktet totalt, men heldigvis var det norske villig til og hjelpe. Jeg kom meg ut av frste vertsfamilien og siste halvret av utvekslingsret mitt bodde jeg hos en fantastisk vertsfamilie som jeg til og med har vrt og beskt i senere tid.

Det jeg vil frem til med denne posten er at det er mer og tenke p enn det organisasjonen prver og selge deg via nettsiden deres. Ikke forvent at organisasjonen er der for deg nr du har dratt til USA, ikke forvent at organisasjonen i USA er der for deg. Ikke ha noen forventninger i det hele tatt, for hele opplevelsen kan ende med og bli ett mareritt.

Er det verdt og risikere en organisasjon i Norge som sammarbeider med en i USA som ikke gjr jobben sin? Vil du risikere og ende opp hos en familie som ikke har gtt igjennom en grundig nok bakgrunnsjekk? En familie som ikke har blitt sjekket i det hele tatt? Hva med en organisasjon som har hatt trbbel med flere elevers skolesituasjon? Er ikke disse historiene verdt og hre p?

I Norge fr avreise er din norske organisasjon ansvarlig for deg, i USA er den amerikanske organisasjonen ansvarlig for deg. Hva om den da svikter? Hva gjr du da? Har du prvd og vre en halv verden unna og prvd og lse en situasjon? Det er noe ingen utvekslingselever burde g igjennom. Derfor, tenk deg om fr du velger hvilken organisasjon du vil dra p utveksling med. Det handler mer om en bare din norske organisasjon. Din amerikanske har ogs mye og si, for s fort du er her er det de som er ansvarlig for deg. Du er da 'amerikaner' for ett r.

Hva med Live som dro til USA og fikk organisasjonen PIE? Er det riktig at hun skulle vre ansvarlig for medisinering av sin Asperberg rammede vertsbror? Eller Trude som dro med EF som endte opp hos en 'utrygg familie', og fikk beskjed om at hun selv mtte finne en ny familie? Eller venninnen hennes som hadde 4 vertsfamilier p to uker? Hva med Espen som endte opp med og bo i ett hus med en ekstrem lukt av avfring og urin hos en familie som ikke engang hadde konomi til og ta vare p seg selv? Vilde som fikk beskjed og passe seg for vertsfaren 'selvom han ikke kom til og prve noe seksuelt'? Tine som ikke fikk nok mat av vertsfamilien?
Alle disse historiene dukker opp p frste siden av google nr jeg sker. Dette er det norske organisasjoner kan risikere og sende deg til fordi den amerikanske organisasjonen som din norske organisasjonen sammarbeider med. Med mindre du reiser med ett spesielt program som Select osv s fr ikke familiene betalt. Men visste du at omrderepresentanten fr betalt ut ifra hvor mange han eller hun plasserer? S at mange sier 'jeg reiser med X-organisasjon, for de betaler ikke familien' er en latterlig uttalese spr du meg. Gjr deg selv en tjeneste og undersk hvor pengene dine gr. Selvom organisasjonen din fremstr som 'frivillig' er det noen som m vre ansvarlig for deg. Og ftallet kommer ikke til og ta vare p titalls studenter gratis, det er 'common sense'. Nr det gjelder select programmet til for eksempel Explorius i USA s fr vertsfamiliene betalt en viss sum hver mned varierende p om du har allergier eller om du er frisk og bare er der 'for og f fagene'. Men nr det gjelder kordinatorene og/eller omrderepresentantene, visste du at de fr tur til Europa om de plasserer ett visst antall vertselever? Utveksling handler dessverre alt for mye om penger, og dessverre er det disse kordinatorene som skal hjelpe deg om du skulle ha problemer. Om du skulle ha s mye problemer at du nsker og bytte omrde, LYKKE TIL. For mange omrderepresentanter er du en inntekskilde og intet mer. Jo mindre de trenger og ha kontakt med deg, jo mindre arbeid fr de for den samme summen. Skal du bytte omrde/skole, da taper de den inntenkten. Omrderepresentanter og koordinatorer er avhengig av at du blir i samme omrde slik at de kan fortsette og vre 'ansvarlig' for deg. Selvflgelig har du de kordinatorene hvor du blir plassert hos gode vertsfamilier som du har null problemer med, men dessverre (jeg sier det igjen) s er utveksling som gambling; du kan vre uheldig - skikkelig uheldig.

Det finnes ingen perfekt vertsfamilie, dette er forhpentligvis noe din organisasjon forbereder deg p fr du drar. Du kan ende opp med og bo hos en alenemor eller far med eller uten barn. Du kan bo i en familie med en mor og 5 barn, en familie med to foreldre og to barn bare for og nevne noen f kombinasjoner. Men da hva legger du i ordet vertsfamilie? I ordet verts legger jeg at de skal stille opp med mat og bo, og familie legger jeg at de skal vre villig til og prve skape ett slags bnd med deg, og prve fle deg som hjemme. Hva om jeg fortalte deg at en jeg har hatt gjevnlig kontakt med er i USA n p utveksling og bor hos en familie, som kun mener de skal gi denne studenten mat og ett sted bo. Er ikke en vertsfamilie, som i dette tilfellet fr betalt ment til og gjre mer? Er dette alt for noen vertsfamilier? Denne familien er ogs en familie som fr betalt for og ha studenten boende hos seg, s man skulle nesten tro at de prvde litt bedre.

Denne samme familien som studenten fortsatt bor hos har drevet med psykisk manipulering og utfrysning, og omrderepresentanten viser ikke tegn til og flytte studenten. Vi har sendt mange meldinger, og personlig skulle jeg nske at jeg kunne tatt h*n selv, men siden jeg gr p college kan jeg ikke det. Her er hvordan studenten beskriver situasjonen h*n er i: "Man fler seg ganske hjelpels, om det ikke hadde vrt for venner bde her og i Norge hadde jeg ikke klart det i det hele tatt.. Det er vanskelig innse selv at dette er feil og grunn nok til bytte, og det kreves at man er psykisk sterm om man havner i en situasjon som dette. At man faktisk klarer si til seg selv at 'nei, dette er helt feil, jeg har faktisk rett i denne saken' og det hjelper lite nr alt organisasjonen sier er at jeg m prve snakke med familien og det er ikke noe vits bytte siden det kun er X-antall mnd igjen og 'det er jo ikke snn at de ikke gir deg mat'.. " Med andre ord er det iflge omrderepresentanten til denne stakkars jenten som kunne skrevet en hel bok om opplevelsen hennes og andre tilfeller for og bytte, for hun fr jo fortsatt mat? Er det det utveksling har blitt til? At man kun skal f mat og ett sted og bo? Har familie-delen falt ut av ordet vertsFAMILIE?

Hvorfor skriver jeg dette innlegget? Jeg nsker f frem ett budskap om at utveksling ikke er en dans p roser. Det er mentalt og psykisk tft. Jeg nsker ogs f frem at alt organisasjonen "lover" deg kan vre opp med vre lgn om du skulle vre uheldig. Det er synd og si det, men utveksling er som gamblig hvor alt handler om penger. Det handler ikke lengre om plassere en student med en best passende vertsfamilie men heller for en kordinator s handler det om f plassert flest studenter. Jo flere studenter= jo mer penger. S kjre fremtidige utvekslingsstudenter: ha null forventninger og forbered dere p en psykisk krevende kamp mot systemet om du skulle vre uheldig. Ikke forvent deg noe hjelp, det er bedre slik: jo mindre du forventer jo frre drmmer trenger og bli knust.

Sist men ikke minst: lykke til.

7 kommentarer

Lena Nicoline

09.03.2014 kl.08:36

Sykt bra skrevet og jeg er s UTROLIG enig med deg. Jeg er utvekslingsstudent i Papillion, Nebraska dette ret her og det er ikke alltid like lett skal jeg si deg. Ser folk som har det perfekte utveksligsret i California med masse venner, hyggelig og rik vertsfamilie som finner p masse ting med studenten osv. Jeg har det ikke snn da for si det snn.. ret mitt har ikke vrt en dans p roser, men har begynt heller se p det som lring og livserfaring n som det bare er 2 mnd igjen.

Emilie Bertelsen

09.03.2014 kl.21:53

For et bra innlegg! Er s veldig enig i hva du skriver, skulle nske organisasjonene i Norge var flinkere til f det inn i hjernene vres at ting kan g galt p utveksling, uten at de skremmer oss, s klart. De br ogs vre flinkere p gjre det klart at det er helt greit bytte vertsfamilie om det trengs. Jeg slekt meg gjennom tre mneder hos min frste vfamilie fr jeg inns selv at jeg ikke kunne ha det snn lengre. Heldigvis var jeg heldig, bde Into i Norge og RMISP her i Canada var ekstremt behjelpelige, og det gikk relativt lett f bytta familie :) var ikke lett flelsesmessig s klart, men jeg var heldig og kom til en super ny vertsfamilie, s det hjalp seg fort!! :))

Tora

10.03.2014 kl.00:22

Jeg er venninnen til Trude, som byttet 4 ganger p 2 uker. Dette var i Oktober, men er fortsatt mentalt sliten. Jeg er fortsatt her i north carolina men en kjempe snill familie. Om det ikke hadde vrt for pengene hadde jeg vrt hjemme n. Er s klar p dra hjem n!

Kristin Ertsaas

12.03.2014 kl.11:24

Jeg har CCI Greenheart som underorganisasjon, vet du noe om hvordan jeg kan finne ut om det er en bra organisasjon eller ikke?:-)

Charlotte i USA

12.03.2014 kl.19:19

Kristin Ertsaas: Har ikke hrt om mange som har hatt de, men i 2010/11 fikk de brev av state dept om: Violated regulations relating to, e.g., host family screening and selection, school enrollment, and SEVIS recordkeeping. :) Ikke noe i ettertid da :) Beste kan nok vre og finne noen som har de som organisasjon og sprre dem :) Lykke til!

Villemo Marie

11.06.2014 kl.15:26

Var p utveksling i India og dro hjem etter 3-4 mneder fordi jeg var s sliten. Reiste i utgangspunktet med STS, men etter at jeg landa i India var det frst og fremst underorganisasjonen Idex som hadde ansvaret for meg.

Idex er de sreste og sykeste menneskene jeg noengang har mtt. De frste ukene levde vi helt uten internett fordi de ikke hadde klart fikse det fr vi kom. De sa hver dag at IDAG skal det fikses, men de hadde ikke en gang ringt han som skulle fikse det. De fortalte at vi mtte betale s og s mye for forskjellige turer vi skulle p, og vi tenkte ikke noe over det for vi visste jo at vi mtte betale litt for komme oss rundt i landet. Men de ga oss priser som var 1000 rupees over hva det egentlig skulle koste oss (som er sinnsykt mye penger nr det er snakk om india selv om det tilsvarer rundt 100 norske kroner). Dette overskuddet av penger la de alts i egen lomme. Disse som drev med dette ble vel og merke sparket fra selskapet rett etter at jeg dro hjem igjen (dro frst og fremst hjem fordi jeg rett og slett ikke hadde det pyskisk bra der nede og satt ofte p skoledoen og grt fordi jeg rett og slett ikke passet inn). Angrer ikke et sekund p at jeg dro hjem, selv om jeg noen ganger skulle nske at ting endte annerledes og at ting hadde vrt bedre s jeg fikk det ret jeg betalte for. Men som foreldrene mine sa nr vi ble enige om at jeg skulle reise hjem, pengene er ikke verdt noe som helst, om man ikke har det bra der man er.

Merker n at dette ble veldig rotete, men hper du s sammenhengen mellom alt jeg skrev haha...

Lise Almenningen

26.09.2016 kl.11:37

I tilfelle noen skulle dukke opp p denne lenken, nsker jeg bare si at jeg hjelper elever som ikke fr respons fra organisasjonen sin. I lpet av de straks fire rene jeg har holdt p har jeg lrt nok til gjre en forskjell for de som finner fram. Moderorganisasjonen min er csfes.org i USA.

Skriv en ny kommentar





































About me

Legg meg til som venn Mitt navn er Charlotte og jeg er en 23 r gammel jente fra Bergen. Skoleret 2010/11 dro jeg p utveksling til Hastings, Nebraska og det var derfor denne bloggen ble opprettet. 2013-2016 fullfrte jeg ogs en bachelor grad ved Pacific Lutheran University. N er jeg bosatt i Tacoma, WA med mann og vi venter vrt frste barn sammen.

Kontakt: Charlotte.Stordal@gmail.com

Online

Follow me

bloglovin

Countdown

hits