Jeg er heldig

Jeg er stolt nordmann, men jeg er ogs stolt amerikaner. Jeg kan spke om typisk norske ting, det samme kan jeg gjre med amerikanske ting. Jeg kan kommunisere p norsk, jeg kan kommunisere p engelsk. Jeg har en familie i Norge, jeg har en familie i USA. Jeg har ett liv i Norge, jeg har ett liv i USA. Hva er hjemme? Er hjemme der jeg fler meg hjemme, er hjemme der jeg har passet mitt fra eller er hjemme ett annet sted?

Jeg har opplevd s mye i Norge, jeg har opplevd s mye i USA. Jeg har ett syn p verden som jeg ikke ville hatt om jeg ikke hadde hatt sjansen til og leve p den mten jeg har p begge kontinenter. Jeg har gode og vonde minner fra begge verdensdeler. Jeg har ftt opplevd ting i USA som jeg ikke ville ftt opplevd i Norge og jeg har opplevd ting i Norge jeg ikke ville i USA. I Norge ville jeg aldri hatt muligheten til og ta lappen for 1200 kroner og i USA ville jeg aldri ftt sjansen til og ha det forholdet til noen som jeg har til lillebroen min.

Jeg hadde aldri vrt s selvsikker som jeg er den dag idag om det ikke hadde vrt at jeg, i en alder av 17 bestemte meg for og sette meg p flyet til USA for og tilbringe ett skoler der. Hadde jeg ikke vrt spass modig den gang, og kjempet meg gjennom nedturer og oppturer s hadde jeg ikke vrt i USA den dag idag. Hadde jeg ikke fullfrt ret i Nebraska p den mten jeg gjorde, hadde jeg aldri befunnet meg i USA for og studere. Er rart og tenke p hvordan valgene man tar og opplevelsene man fr pvirker resten av livet sitt. Hadde jeg ikke truffet verdens beste kjreste i USA, hadde det sikkert gtt enda lengre tid fr jeg tok lappen.

Har det vrt tft og levd begge liv? JA! Er det tft og fortsatt ha en del av seg i Norge i mens man har ett i USA? JA! Men nr det er sagt, s er det s absolutt verdt det.

Alt handler om hvordan man takler slike opplevelser, som feks utveksling eller studier i utlandet. Man kan velge og vre pen og aksepterende eller man kan velge og ha fordommer og vre mistenkelig. Mter man en ny kultur med de to sistnevnte holdningene, ender man gjerne opp med og kritisere kulturen man lever i samtidig som man trekker seg unna samfunnet og de tingene man kunne opplevd. Utbytte man da vil f av en slik opplevelse er gjerne at man fler seg isolert og lurer p: "hvorfor gjorde jeg dette?" og "hvilket utbytte vil jeg f av denne opplevelsen?". Er man dermed pen og aksepterende til en ny kultur og velger og observere og lytte til andre fr man en s mye bedre og mer minnerik opplevelse enn hvis man velger den negative veien.

bli revet fra en kultur til en annen, frivillig eller ei vil p ett eller annet tidspunkt i opplevelsen bli utfordrende. Enten i form av ukjente flelser ved kultursjok eller det og fle en ekstra sterk hjemlengsel. Kultursjokk er vanlig, og ingen krise. Det som gjerne kan fles som en krise er hvordan kommer man seg utav det? Man lytter, man snakker og man dmmer ikke. Strste fellen man kan g i er og dmme kulturen man lever i eller vre kritiserende ovenfor den.

Noen forskjeller jeg var skeptisk og kritiserende til nr jeg frst kom her til var hvordan alle virket og vre s mye mer pen religis enn man er i Norge og hvor pen alle amerikanere virket og vre. Her i USA snakker for eksempel fremmede til deg p butikken, noe som var veldig utenfor min komfortsone. Begge deler er noe jeg ikke er helt vant til enda, men jeg har lrt meg og akseptere det. Det er slik kulturen deres er og man har rett og slett ikke rett til og kritisere noen fordi de har andre livssyn eller fordi de oppfrer seg annerledes. Skal man gjre det, kan man like s godt komme seg hjem til "gode gamle trygge Norge."

Jeg har kanskje pass i fra Norge men allikevell kan jeg ikke kalle det 100% hjemme lengre. Jeg har opplevd s mye en halv jordklode hjemmefra som har lrt meg s mye nytt om meg selv men ogs om samfunnet vi lever i. Jeg er uten tvil nordmann, men det er ogs en Amerikaner i meg. Jeg synes ikke det er greit at folk spker om government shut-down, jeg synes ikke det er greit at folk spker om 22 juli. Det er to vidt forskjellige hendelser fra begge land som jeg blir skikkelig provosert og patriotisk av meg nr folk spker om. Det er ikke greit. Det finnes ogs ting jeg er uenig med i begge land, jeg er ikke for freedom of speech i den Amerikanske grunnlov, jeg mener den br omskrives. Nr det gjelder Norge, hater jeg hvor mye utseende betyr og hvor mye Janteloven virker som og gjelde i samfunnet generelt.

Det er fordeler og ulemper med en slik opplevelse. Jeg har to hjem n. Jeg har ikke bare ett. Jeg har to liv, jeg har ikke bare ett.

Jeg er heldig som vet hva det vil si vre Amerikaner. Jeg er heldig som vet hva det vil si og vre Nordmann. Jeg er heldig.

n kommentar

Amalie

14.10.2013 kl.18:26

Bra innlegg, og ja, du er veldig heldig! Har alltid lurt p hvordan ting hadde vrt om jeg vokste opp i USA!:)

Skriv en ny kommentar





































About me

Legg meg til som venn Mitt navn er Charlotte og jeg er en 23 r gammel jente fra Bergen. Skoleret 2010/11 dro jeg p utveksling til Hastings, Nebraska og det var derfor denne bloggen ble opprettet. 2013-2016 fullfrte jeg ogs en bachelor grad ved Pacific Lutheran University. N er jeg bosatt i Tacoma, WA med mann og vi venter vrt frste barn sammen.

Kontakt: Charlotte.Stordal@gmail.com

Online

Follow me

bloglovin

Countdown

hits