Warning//Advarsel: Organisasjonen

Først vil jeg bare starte med og si at dette innlegget ikke er skrevet for og henge ut verken organisasjon eller enkeltmennesker. Dette er bare frustrasjon fra min side som må ut, og jeg vil informere andre om hvordan jeg har opplevd støtten jeg har fått fra organisasjonen min gjennom utvekslingsåret slik at det kanskje vil være nyttig informasjon for dere andre som vurderer denne organisasjonen.

Jeg vil først starte med og si at jeg kun vet om to stk fra min organisasjon som har måttet bytte familie gjennom utvekslingsåret. Du har meg som var i Nebraska og en annen jente som var i California. Grunnen til at hun byttet vet jeg ikke, bare så det er sagt.

Jeg har absolutt ingenting og utsette Into for. De har vært støttende, flinke med informasjon og de har vært lett og få kontakt med om det har vært noe. De har vært lett tilgjengelig for meg som uvekslingsstudent og mamma i Norge har også hatt kunnet fått lett kontakt med dem. Når jeg ble angrepet av alle parter her borte fra organisasjonen (områderep og regional director) ble jeg feks ringt opp av Into, som ville høre hvordan det gikk med meg. Dette var en helt utrolig samtale som gjorde slik at jeg fikk sagt utrolig mye av det jeg hadde på hjertet mens noen faktisk forstod hva jeg mente, og hvordan jeg mente det. Etter samtalen vår følte jeg meg 10 kilo lettere.

 Det flest av dere har lurte på hvordan organisasjonen min var da jeg byttet familie. De gjorde absolutt null og niks. Eneste de gjorde var og si "at her hørte jeg til".. Jeg skulle ingen steder. Jeg var såpass langt nede rett før jeg byttet familie at hadde ikke jeg flyttet, da hadde jeg dratt hjem i juletider, for situasjonen hos familien jeg bodde hos kunne jeg ikke takle lengre. Jeg har ikke så veldig lyst og diskutere her på bloggen hva som var grunnen til at jeg byttet for jeg ønsker ikke å "henge ut" disse menneskene.

Jeg prøvde allerede etter en måned hos min 1.familie og få byttet. Uten lykke. Organisasjonen nektet og flytte meg. Jeg fikk hele tiden beskjed om at om de flyttet meg, da kunne jeg ikke bli værende i Hastings og på samme skole.. Jeg brydde meg ikke, for jeg ville bare VEKK!! Da jeg sa det ikke betydde noe for meg og bli værende der, gjorde de ingenting. Ikke før Chicago turen i begynnelsen av Desember med DECA skjedde det ting som fikk "fart på sakene"..

Jeg fikk en melding på Facebook av min mor som sa:


Jeg skjønte jo ingenting og ba henne ringe meg snarest.. Da viste det seg at vertsmor hadde sendt mail til organisasjonen i USA om at jeg ville hjem. SAI hadde da kontaktet Into i Norge som deretter hadde kontaktet Mamma. Hva med og kontakte meg direkte neste gang? Jeg ville jo ikke hjem, jeg ville bare flytte. Jeg ville nyte året og kose meg. Ikke være trist, deprimert og sitte på rommet hele tiden.

Jeg vil si jeg fikk et lite breakdown da mamma ringte. Stakkars roomatene mine skjønte jo ingenting når jeg stakk inn på badet for og snakke med mamma over tlf. Når jeg var ferdig la jeg meg bare i sengen og var sykt nedfor. Hva hadde jeg gjort for og fortjene dette? Dro ikke til USA for og få denne behandlingen og dritten imot meg?

De hentet da læreren som var med på turen for de visste jo ikke hva de skulle gjøre. Desseverre gjorde jeg noe som "fikk meg i trøbbel" ifølge organisasjonen. Jeg fortalte læreren om situasjonen hos familien, hvordan det var, hva som hadde skjedd den siste tiden og om ønske jeg hadde med og bytte familie.Tabbe av meg, men jeg angrer ikke ett sekund.
Læreren ringte deretter til rektor på skolen, som ringte organisasjonen og sa de måtte flytte meg ut derfra umiddelbart. Organisasjonen min hatet meg nå for at han hadde ringt: "I have never in my 20 years gotten a call from a principal before" - Områderep sine ord... Jeg tenkte jaja, whatever når dere ikke gjør EN ENESTE TING for og få meg ut derfra, hva skal jeg liksom gjøre da?

Senere denne måneden hadde jeg ett møte med Regional Director og Områderep, ett møte jeg ikke hadde noe peiling på om før 2 dager før.. Møtet tok selvfølgelig sted på SKOLEN!! Ikke hjemme, for der måtte de snakke med vertsmor alene.. Hadde tidligere denne dagen fått spørsmål av Vice principal om jeg visste hva møtet var om og jeg hadde ingen aning, fikk beskjed om det igår liksom sa jeg til henne. Jeg gikk etter skoletid for og snakke med dem i ett rom med kun dem to. Etter og ha sittet der i 2 timer ca og blitt angrepet og beskyldt for det ene og det andre var møtet over. Hva som ble sagt her ønsker jeg ikke gå mer innpå men ble satt på Probation pga oppførselen min og at jeg ville motta ett Probation letter av organisasjonen på e post. Dette står under organisasjonens Disciplinary Procedures...




 Godt mulig jeg har fått en Verbal Warning, men jeg har hvertfall ikke fått en "Written Warning"... Trodde de kalte det procedures for en grunn liksom? Latterlig og ha noe man ikke skal følge hvertfall :-) De satte meg jo på probation uten en written warning.. Fikk heller aldri den jævla probation tingen på mail ;);););) frustrasjon..... Liker og true folk liksom...

Omtrent en uke etter møtet sa min gamle vertsmor til meg: "I think they got you a new family, you are supposed to go and have dinner with them tomorrow" Jeg bare: "Oh, Ok. " Hva skulle jeg liksom si foran dem da? Planen var at dagen etter skulle jeg kjøre hjem med min soon to be vertsfar for og ha middag med den nye potensielle familien for og se hvordan vi kom overens. Da han ikke var på skolen snakket jeg med rådgiveren min for hun visste jeg skulle bytte og spurte hun om hvor han var osv og om hun visste om jeg skulle bytte? Han var syk men hun skulle ringe han og høre om jeg skulle komme idag eller vente. Faen da tenkte jeg, endelig håp men så var håpet borte. Han var ikke på skolen fordi han var hjemme med minstemann som var syk, så så snill som rådgiveren er så kjørte hun meg hjem til dem etter skolen. Helt fantastisk snill. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten støtteapparatet jeg hadde rundt meg på skolen da organisasjonen ikke gjorde noe som helst.

Husker da Pete (vertsfar) og Demetri (bror og minstemann) viste meg rundt i huset. Han sa hele tiden "I threw up here earlier" og Pete bare: "I dont think she wants to know that, too much information". Haha, :) Etter og ha snakket litt med dem begge kom ungene hjem fra skolen: Tasia og Nikos. For noen herlige unger! De er så snille og hadde ett hjerte av gull. Etter en stund kom også Sara hjem (vertsmor).. HUn er det godeste og snilleste menneske jeg noengang har møtt. Hele denne familien var virkelig så fantastisk snille at det ikke kunne beskrives. Jeg koste meg så sinnsykt mye denne dagen. Alt klikket liksom oss i mellom. Senere på kvelden da Pete kjørte meg hjem sa han at de skulle ringe områderepresentanten og si de "ville ha meg".. Ble så utrolig glad og kunne ikke la vær og smile eller og si tusen takk.. ahhh, endelig tenkte jeg :)

Story of: bytting av familie :)

Min nye familie hadde ifjord hostet en annen utvekslingsstudent ved navn Natalia fra Tyskland som kom gjennom EF. Kjempeherlig jente. Organisasjonen min kom ALDRI på besøk til familien min for og gå gjennom papirarbeid, regler eller noe! Jeg og nye familien pleide og spøke med: "For all they know we could be serial murders" haha. Jeg kom jo med en annen organisasjon. Jeg flyttet til og med inn til dem før noen i det hele tatt hadde sjekket dem. Det var verken ett problem for meg eller familien, men vi var begge enige om at det BURDE være ett problem for organisasjonen. Første gang områderep møtte familien min i det hele tatt var da hun plukket meg opp for at vi skulle dra på Exit Orientation... Latterlig hvordan organisasjonen der borte holder på :-) Har absolutt ingenting positivt og si om dem. De har ikke oppført seg om den støttespilleren de burde være, de har vært dårlig på informasjon og dårlig til og følge prosedyrer. Det er da ikke slikt det skal være?

Jeg ønsker alle fremtidige utvekslingsstudenter lykke til! Krysser fingrene for at INGEN av dere må oppleve det samme som meg, INGEN fortjener det.. Æsj, de ødelagte halve året mitt. Heldigvis ble det siste halvåret HELT FANTASTISK!! Heldigvis angrer jeg ikke på at jeg dro med tanke på hvordan alt turned out :-) Men skal sende en saftig klage bort til USA, samme sa vertsfamilien min (den nye) at dem skulle gjøre..

5 kommentarer

rannveig

28.06.2011 kl.18:08

Merkelig..

Michelle

29.06.2011 kl.00:36

Så rart... De burde gjøre jobben sin skikkelig. Kjenner at jeg selv blir irritert over det som skjedde med deg, men det er bra alt ordnet seg tilslutt :)

Heidi

09.07.2011 kl.03:14

Hallelujah! Er kjempe glad for at noen vil fortelle om sine dårlige opplevelser. Kjempe tøft gjort av deg :)

Maren edvardsen

21.03.2012 kl.16:01

Når fikk du vertsfamilie? Og kom du etter de andre var begynt på skola?

Charlotte i USA

24.03.2012 kl.10:05

Maren edvardsen: Jeg fikk familie ca en uke før avreise og ankom vertsfamilien kun ett par dager etter skolen avr startet. Tror det var snakk om 3 dager ish eller noe :)

Skriv en ny kommentar





































About me

Legg meg til som venn Mitt navn er Charlotte og jeg er en 23 år gammel jente fra Bergen. Skoleåret 2010/11 dro jeg på utveksling til Hastings, Nebraska og det var derfor denne bloggen ble opprettet. 2013-2016 fullførte jeg også en bachelor grad ved Pacific Lutheran University. Nå er jeg bosatt i Tacoma, WA med mann og vi venter vårt første barn sammen.

Kontakt: Charlotte.Stordal@gmail.com

Online

Follow me

bloglovin

Countdown

hits