When everything comes to an end

Er nå 10 uker og 3 dager til jeg setter meg på flyet hjemover, noe som tilsvarer at jeg lander på norsk jord om 10 uker og 4 dager. Jeg har så sinnsykt mixed feelings om det og forlate Hastings og det å komme hjem igjen.

Til tross for at første halvdel av utvekslingsåret mitt stortsett kun bestod av ett sterkt ønske om og dra hjem igjen til Norge av diverse årsaker, er det nå slik at jeg absolutt ikke har lyst og dra herfra. Ikke misforstå meg: jeg vil komme hjem igjen til Norge, men samtidig vil jeg ikke dra herfra. Does that make sense?

En av de største grunnene til at jeg gruer meg noe helt sinnsykt til og dra herfra er vel familien min jeg har fått her. Jeg kan uten og lyge påstå at det for min del er den beste familien jeg kunne bedt om. Fra første skritt jeg tok inn i huset har de behandlet meg som "en av dem". De har vært så snille med meg og behandlet meg så bra. Er vanskelig og sette ord på hvor mye de betyr for meg. Fra mitt synspunkt har jeg fått meg "a second family/an american family" her i Hastings, Nebraska.
Andre major reason til at jeg gruer meg til og dra herfra er vennene jeg har fått og bekjentskapene som er stiftet. Er utrolig lite som skal til for og få deg smile her borte, for amerikanerene i seg selv er helt utrolig snille, omtenksomme rett og slett herlige! De er også ekstremt utadvente, det er hvertfall min oppfatning. Er mange av vennene jeg har fått her borte som jeg kommer til og savne noe helt enormt når jeg kommer hjem. De har vært her for meg i både opp- og nedturer og klarer alltid og sette ett smil på fjeset mitt. Har blitt så fantastisk glad i dem!
Livsstilen her borte kommer jeg også definitivt til og savne. Tro det eller ei så kommer jeg også til og savne skolen her borte. Jeg liker faktisk skolesystemet her borte mye bedre enn det norske. Her borte er det mye lettere etter min oppfatning og oppnå gode karakterer enn det er hjemme i Norge. Livvstilen her borte føles så mye bedre (?) fordi at det virker som om den "average american" er involvert i mer ting enn den "average norwegian". Haha, vet ikke om siste setningen gir mye mening.

Det vil alltid være positive og negative sider med reise herfra og det å komme hjem. Kommer til og grine som en foss når jeg drar herfra det er sikkert.
Til tross for at Nebraska er en stat bestående av null fjell fullt av mais, så vil jeg kalle dette "my second home".



Mange har spurt meg om jeg angrer på at jeg dro på utveksling til USA ett år. Jeg angrer ikke i det hele tatt på at jeg benyttet meg av denne fantastiske muligheten!

published:  23. mars

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar





































About me

Legg meg til som venn Mitt navn er Charlotte og jeg er en 23 år gammel jente fra Bergen. Skoleåret 2010/11 dro jeg på utveksling til Hastings, Nebraska og det var derfor denne bloggen ble opprettet. 2013-2016 fullførte jeg også en bachelor grad ved Pacific Lutheran University. Nå er jeg bosatt i Tacoma, WA med mann og vi venter vårt første barn sammen.

Kontakt: Charlotte.Stordal@gmail.com

Online

Follow me

bloglovin

Countdown

hits